Artikkelen sto første gang i klubbavisen Sa-Sa-Sa i 2006.

Mange av de omlag 960 Skeid-kamper Trond har sett, har han egentlig hørt fra under jorden. De samme nervene førte ham også fra midtbanen og inn mellom stengene da han var aktiv.

- Svakheten min som keeper var vel at jeg var for dårlig i feltet. Nervene. Men det er blitt bedre nå, sier han.

Voksesmerter på Gransløkka
Han var minstemann i villaen på Lofthus. Faren Fritz var Skeid-mann og moren Maja pusset pokaler i Skeids dameavdeling. Trond Bjerke vokste opp i røde og blå farger, og verden så han gjennom vinduene på familiens brune Chevrolet til og fra bortekamper. Med store øyne så Trond Bjerke at Skeid ble Norgesmestere tre år på rad.

Den første Skeid-avisen han leste var julenummeret 1953. På våren slang han seg på den mørkeblå DBS-sykkelen og seilte på ballongdekk bort til Gransløkka ved Disen holdeplass. Her sparket Trond Bjerke med tynne legger, men nervene sendte ham altså i mål da han ble guttespiller. Da Skeids juniorkeeper ble skadet i Tyskland hoppet Trond Bjerke inn mellom stengene, og siden ble han der, og omgitt av netting ble han Norgesmester som junior. På A-laget, derimot, skiftet han nummer fra 1 til 12.

- Det var uaktuelt for meg å bytte klubb selv om jeg ikke fikk spilletid. Jeg sluttet å være aktiv da Skeid tapte 4-1 mot Strømmen. Det var min siste kamp. Da kastet jeg fotballstøvlene. Jeg ga meg ikke på topp, men jeg ga meg da Skeid ble slått ut av cupen.

- Folk har kommet og gått, men du har blitt?

Tårer i sludd
Trond Bjerke blir kalt «Mr. Skeid». Det finnes de som mener han egentlig leder klubben. Det som er sikkert er at Trond Bjerke fikser alt.

- Kona sier jeg er glemsk, men jeg husker alt når det gjelder Skeid. Hvis familien Bjerke blir bedt noe sted, må kona Ann-Kristin finne frem terminlisten. Mens søsteren døpte sin yngste sønn, satt Trond Bjerke på en tribune på Raufoss.

- Det blir jo sånn. Da kameraten Arne Larsens sønn Kim skulle konfirmeres hadde de selskapet dagen før, på lørdagen mens konfirmasjonen var dagen etter, og det er sant.

- Har du grått for Skeid?

- I fjor da vi tapte for Alta i snøvær, og visste vi skulle ned. Klart jeg hadde tårer i øynene. Jeg synes det var for ille at vi skulle spille i avdelingen under Follo og Manglerud Star. Men da jeg fikk det på avstand tenkte jeg, hvorfor skal det bety noe? Det er jo de samme folkene jeg er glad i, og klubben jeg elsker. Vi har hatt en fin sesong.

Det største øyeblikket
Skeid spilte pinlig dårlig i tredje runde mot Røros i cupen 1974. Trond Bjerke lovet å stille i flosshatt dersom Skeid kom til finalen. Ikke bare det. Trond Bjerke hadde sett en fin spekeskinke og trodde det var premien på tippekonkurransen. Han satset på 1-0. Skeid kom seg videre med det resultatet, men Trond ble likevel skuffet. Det var ikke spekeskinke, men to campingstoler og et bord, som var belønningen for riktig resultat.

- Trodde jeg skulle kose meg med skinke på toget hjem. Det er mulig det fortsatt står noen campingstoler igjen på perrongen på Røros. Skeid kom seg til finalen det året, og Trond måtte finne frem fars høye hatt og festet minst like høyt da Skeid ble norgesmestere. Det var jubel. Det var kanskje det største øyeblikket og hatten forsvant i banketten på Skinnsenteret på Økeren.

- Du kan si jeg byr på den hvis noen vet hvor den er.

Trond Bjerke jobbet utallige timer for Skeid, og han har gitt Skeid-spillere arbeid hos seg.

- Terje Martinsen jobbet også hos meg, og da Lillestrøm ville ha ham, sa jeg at det måtte han bare slå til på, men da hadde han ikke jobb lenger. Så da var det bare for ham å fortsette for Skeid og slipe videre.

- Du ødela kanskje en lysende karriere der?

- Ja, hehe.

- Jeg har hatt 30 forskjellige Skeid-spillere i jobb.

Hver dag drar oppmann Trond Bjerke (61) til Nordre Åsen, til Skeid. Det er her den gamle parkettsliperen fra Oslo øst føler seg hjemme.

- Jeg må jo sjekke om alt er som det skal, selv om jeg ikke har noe med det. Jeg kjefter på spillerne en gang i året, og det pleier å holde. Skeid har jo vært hele livet mitt. Jeg skjønner jo det nå. Jo eldre du blir, jo mer tenker du over hva du har opplevd i livet, sier han.

Trond Bjerke tar en pause.

- I de aller fleste tilfellene dukker Skeid opp.

Trond under kamp
Han satt i garderoben, Trond Bjerke. Der kunne han og kameraten Arne Larsen høre lyden av svette, ballspark og jubel. Det var 70-tallet, det var Skeid mot Vålerenga, og Skeid måtte vinne kampen. Nervene holdt Trond Bjerke i garderoben på Ullevål stadion. Mens gutta løp for livet på matta, løp kompisen Trond Lindberg minst like mye.

Opp og ned fra sidelinjen til garderoben sprang han med andpustne rapporter om ballens plassering. Var Skeid godt over midtlinjen, kunne Trond Bjerke snike seg opp til sidelinjen. Men nærmet ballen seg egen halvdel, bar det ned i garderoben igjen. Skeid vant 3-1.